Historie

Med den økende populariteten til den elektroniske skrivebordskalkulatoren (denshisiki takujyo keisanki på japansk) ble navnet for enkelthets skyld forkortet til dentaku. Etter oppfinnelsen av integrerte kretser, som inneholder fullstendige elektroniske kretser (IC) i en brikke, og deretter integrering i stor skala (LSI), som ytterligere økte integrasjonsnivået, ble det mye enklere å produsere kalkulatorer. I 1965 begynte mange nye produsenter å komme på kalkulatormarkedet på grunn av den sterke bedriftsetterspørselen etter produktet. Det førte til at japansk kalkulatorproduksjon fortsatte å dobles hvert år, og i 1970 oversteg markedet en totalverdi på 100 milliarder yen. På det meste var det over 50 selskaper på markedet, og dette betydde en periode med alvorlig konkurranse innenfor utvikling og salg, som ble kalt "kalkulatorkrigene".

Det var på denne tiden at CASIO lanserte et nytt produkt basert på et fullstendig nytt konsept. Produktet ble lansert i august 1972 og ble kalt CASIO Mini. Produktkonseptet ble forklart på denne måten: "Selv om markedet for kalkulatorer er begrenset så lenge kalkulatorer bare finnes for å forbedre effektiviteten på kontoret, er det mulig å realisere et enda større marked hvis hver husholdning eller person kunne bruke én kalkulator. Tross alt har folk behov for å gjøre beregninger hjemme også. Vi vil utvikle en kalkulator som enkeltforbrukere har råd til, med en pris på omtrent 10 000 yen, og dermed skape et marked for personlige kalkulatorer."

Produksjonsvolumet ble satt til 100 000 enheter per måned, som var et utrolig høyt tall på den tiden. Mange både innenfor og utenfor selskapet uttrykte sin misnøye med dette høye produksjonsnivået, men lanseringen av CASIO Mini førte til en eksplosjonsartet suksess, og produksjonen måtte økes til 200 000 enheter per måned. Bare ti måneder etter lansering oppnådde de leveringstall på en million enheter. Senere ble det gjort forbedringer av CASIO Mini, og den fortsatte å være en stor suksess som endte opp med et totalt produksjonstall på ti millioner enheter. På grunn av suksessen med CASIO Mini sikret CASIO seg førsteplass blant kalkulatorprodusentene.

Likevel fortsatte kalkulatorkrigene. Det virket som om nye produkter ble lansert hver dag, og prisene fortsatte å falle samtidig som produsentene kjempet for å overleve. Med unntak av en svært liten del av produsentene ble selskaper med dårlige evner innenfor utvikling, teknikk eller salg tvunget til å nedskalere eller gå ut av markedet. Til slutt gjenstod bare noen få selskaper, og dermed var det slutt på den mest intense konkurransen.

Hovedmodeller opp til CASIO Mini

Lansering	Modell	Pris	Komponent
1957	14-A	EUR 3.610	Relé
1965	001	EUR 2.830	Transistor
1968	152	EUR 1.860	IC
1969	AS-A	EUR 820	LSI
1971	AS-8	EUR 290	LSI
1972	CASIO Mini	EUR 95	LSI

For å dekke den intense etterspørselen fra enkeltpersoner som oppstod etter den enorme suksessen til CASIO Mini, ble Hachioji-fabrikken (nå Hachioji-laboratoriet) satt i drift sammen med Kofu-fabrikken i juni 1973. Produksjonen ble også utvidet til tilsluttede fabrikker i Japan og i utlandet, og det ble dannet et system for produksjon i stor skala.

Utbredelsen av lommekalkulatoren, inkludert CASIO Mini-serien, har en spesiell plass i Japans elektroniske historie. Den japanske halvlederindustrien, som fremdeles var på begynnerstadiet på den tiden, virkeliggjorde mange fordeler ved å bruke de tekniske mulighetene for produksjon av lommekalkulatorer i stor skala. På denne måten kan lommekalkulatorer betraktes som pioneren som var med på å bane vei for Japans utvikling som en elektronisk supermakt.